Hva er en statist?

Mange møter opp til sitt første statistoppdrag med sommerfugler i magen og kanskje også en drøm om å bli oppdaget. Og alt det er bare fint. Etter noen opptaksdager får imidlertid de fleste av oss bakkekontakt igjen. Det å være statist er ikke spesielt glamorøst, det skal godt gjøres å bruke statistoppdraget som springbrett til en skuespillerkarriere - selv om det finnes eksempler på at akkurat det har skjedd.

Statistens oppgave er ikke å bli oppdaget, snarere det motsatte. Du er først og fremst en levende rekvisitt, og ikke så mye skuespiller. En sjelden gang kan en tilfeldig statist få en replikk, eller det skal reageres på noe som skjer, og da kan den ambisiøse statisten i alle fall høste nyttige erfaringer.

Men for det meste handler det om å fylle et tomrom eller å bidra til en troverdig bevegelse i bildet, men helst uten å ta oppmerksomhet fra hovedmotivet. Statistene bidrar med det hverdagslige og naturlige og er dermed veldig viktige for produksjonen, samtidig som vi helst ikke skal legges merke til.

Mye av det som skjer på selve opptaksdagen er planlagt på forhånd. Regissør og innspillingsleder har klare tanker om kameravinkler og visuelle grep, alt ut i fra den scenen som skal skytes. Skuespillerne har pugget replikker. Ansvarlige for lys og lyd har vanligvis også en idé om hva som skal skje, de må jo ha klargjort det utstyret som skal brukes. Rekvisitøren vet hvilken type rekvisitter som kan passe - type potteplanter, fruktfat og papirbunker. Statisteriet er trommet sammen ut i fra et skissert behov, opptaket krever kanskje statister i spesifikke aldre og antrekk for at scenen skal få et troverdig bakteppe.

Alle elementene blir litt som fargene i et malerskrin - regissøren eller innspillingslederen skaper bilder og bruker de fargene og effektene som passer.

Men så snart opptaksdagen er i gang, og innspillingsleder ser hvordan den opprinnelige planen funker, blir det nesten alltid justeringer. Ofte er endringene små, men noen ganger prøves flere løsninger og avgjørelser tas kanskje først ved klippebordet. Uforutsette ting som dagslyset kan gjøre det nødvendig med endringer. En logisk brist som oppdages på settet kan kreve at scenen skrives bittelitt om. Alt dette er en prosess som ikke kan bestemmes før opptaksdagen. Derfor må alle involverte være forberedt på justeringer, alt etter hvilken retning opptaket tar. Statistene som opprinnelig var tenkt som en samlet gruppe blir kanskje delt i tre grupperinger. Den ene statisten som ble filmet da han gikk mot høyre kan ikke bli med på flere opptak til den scenen fordi han kan ikke gå til høyre en gang til. Hvis kameravinkel blir endret, er det kanskje bare halvparten av statistene som blir synlige i bildet.

Dermed er det ikke sikkert at alle statistene blir brukt like mye. Som statist er du som nevnt en rekvisitt, men selv om du ikke synes på opptaket, bidrar du til energien i rommet. Du er viktig for at de andre - også skuespillerne, skal få rett energi.

Det er nærmest utenkelig å produsere en film uten statister. Vi er viktige for at hele det store maskineriet skal fungere. For å si det litt flåsete - statistene er en av de viktigste fargene i regissørens malerskrin.