Transport til opptakssted

Du er selv ansvarlig for å møte opp på riktig sted til avtalt tid. Hvis du ikke er kjent i området må du derfor finne fram kartet, eventuelt google litt. Ofte er det nyttig å bruke google maps, men vær obs på at bildene du ser der er noen år gamle.

Å reise innen eget nærområde går greit for de fleste, men noen ganger foregår opptaket litt lengre unna. Da kan det være at produksjonen setter opp felles transport, eller i hvertfall koordinerer privatbiler. Hvis du trenger hjelp for å komme deg til settet må du gi beskjed til statistansvarlig tidligst mulig, så får du informasjon om eventuell koordinert transport. De kommer neppe hjem til deg for å plukke deg opp, så litt reising vil det bli uansett, kanskje må du også dra avgårde litt tidligere for å bli med en transport som også omfatter folk med oppmøte tidligere enn satistene, men så vet du ihvertfall at du finner fram til opptaksstedet.

Du kan også alliere deg med andre statister, og da er igjen statistansvarlig en nyttig nøkkelperson. De gir ikke normalt ut en liste over hvem som skal delta, men er det krise for deg, kan de kanskje hjelpe med kontaktinfo.

Som statist må du vanligvis dekke reisekostnadene til og fra innspillingsstedet selv. Når du blir tilbudt et oppdrag bør du derfor gjøre det til fast rutine å sjekke lokasjon. I annonser er stedet sjelden angitt mer detaljert enn f.eks. Oslo eller Lillehammer, men opptakssted trenger ikke å være i sentrum av den grunn. En sjelden gang kan opptakssted bli flyttet etter at du har takket ja til oppdraget, men hvis det da blir svært komplisert for deg vil de prøve å hjelpe deg med transport.

Finn statistoppdrag på nettet

(oppdatert mai 2020) Hvis du vil jobbe seriøst som statist er det ikke nok å registrere seg hos et casting byrå og vente på å bli kontaktet. Du må selv være aktiv. Heldigvis finnes det flere tjenester på nettet som gjør det lett å finne nye oppdrag.

Statist.no er pt den største statistportalen. Her kan du lage din egen profil, laste opp bilder og legge nye erfaringer til CV'en din. Produksjonsselskapene søker etter persontypene de trenger, og du kan dermed bli kontaktet hvis de finner deg.

Den mest effektive måten er imidlertid at du responderer på oppdragene som produksjonsselskapene annonserer på Statist.no og som du enkelt kan melde deg interessert i. Alt som kreves er ett klikk, og så sendes profilsiden din som en slags søknad. Du kan velge å sende kopi til deg selv. Enkelt og effektivt!

Det er mulig å skrive en kort melding når du responderer på en annonse, men det er nok smart å begrense seg litt. Hvis du er usikker på noe som er relevant for annonsen, eller om det er enkelte datoer du ikke er tilgjengelig, eller kanskje de ber om spesifikke mål.

Stagepool.no fungerer omtrent på samme måte, men har egne kategorier basert på hvor proff du er.

TimeToRiot er en tilsvarene portal, men her kan du i tillegg tagge de produksjonene du har jobbet for, sånn at fremtidige arbeidsgivere lett kan finne referanser.


Det kan være smart å kikke innom disse portalene et par ganger hver uke, også når du ikke har tid til å ta oppdrag de neste ukene. På den måten holder du deg oppdatert på hvilke produksjoner som er i gang.

Noen av tjenestene koster kr 200-300 pr år, men det tjener du jo fort inn igjen.

Grupper på Facebook er også svært nyttig, men det er stor trafikk der og mange annonser er å regne som ferskvare. For å ha fullt utbytte av gruppene, bør du sjekke annonsene som legges ut daglig. Mange annonser legges i flere grupper, og det kan fort bli mye støy, men innimellom dukker det opp jobber som er midt i blinken for deg, og da er det ofte viktig å være rask med å søke. Normalt er det oppgitt en epostadresse du skal sende søknaden til, det er ikke nok å legge inn en kort kommentar i gruppen. Når den som caster kommer tilbake og ser kommentaren din, er kanskje rollen allerede besatt.

Statist i Grønt Punkts nye kampanje

Grønt Punkt har nettopp lansert sin nye «Ta deg sammen!» kampanje. Den består av bl.a. sju morsomme videoer med suverene Atle Antonsen i hovedrollen. På et par av videoene er det med statister, og jeg deltok atså på «Jeg gidder rett og slett ikke» videoen (lenke til Youtube), som en av festdeltakerne.

Skjermdump fra kampansjens nettside.

Dette var en hyggelig og morsom seanse! Og så er det jo utrolig artig å se hvordan sluttproduktet ble. Når du er tilstede som statist fanger du jo opp visse handlinger og replikker, men du vet jo ikke nøyaktig hva som skjer og hvorfor det skjer, og du vet heller ikke hvordan det blir klippet til slutt. Faktisk ble det litt annerledes enn jeg trodde, men effektivt og hysterisk, å ja!

Grønt Punkts nettside

Mat og drikke på settet

Det varierer mye hva du får på settet i løpet av dagen. Noen produksjoner gir deg tilgang på frukt og kaffe hele dagen pluss lunsjmat, mens andre ganger får du knapt kaffe og vann.

Mye logistikk skal klaffe på opptaksdagen, og særlig hvis opptaket skjer ute på lokasjon kan det bli dårlig med mat og drikke. De gangene er du glad for at du tok med deg noe. Når innspillingen skjer i studio eller innendørs hvor det er bedre tilrettelagt for bevertning, pleier det å vanke noe.

Det kan også spille en rolle om det er få eller mange statister. Når det er få statister hender det at statistene får tilgang på omtrent det samme som skuespillerne. Er det med type 100 statister sier det seg selv at det blir litt komplisert å servere full pakke gjennom hele dagen.

Vær klar over at beskjeden du får på forhånd fra statistansvarlig ikke alltid stemmer. De bruker nok samme tekst uansett opptaksdag, og der oppfordres du til å ta med egen mat og drikke. Det er en slags garanti for din egen del. Jeg har flere ganger blitt tipset om å ha med egen mat og drikke, men fått servert både varm lunsj pluss snacks i løpet av dagen.

Jeg tar alltid med meg en liten niste og f.eks. en banan første dag på en produksjon, da har jeg noe å spise uansett og trenger ikke å stresse så mye om det blir så som så med tilgang på settet i løpet av dagen. Drikke har jeg aldri med, men på varme sommerdager vil jeg nok ha med litt vann. På alle sett jeg har vært i år (hittil ca 10 opptaksdager) har det vært helt greit med mat. Jeg kommer jo ikke for å spise meg gjennom dagen, men det vanker alltid minimum litt oppskåret frukt og kaffe.

Du er selv ansvarlig for å holde energien din oppe i løpet av dagen. Det er faktisk svært få arbeidsplasser som tilbyr fri mat og snacks gjennom hele arbeidsdagen, og der det er kantine blir de ansatte gjerne trukket for et avtalt beløp hver måned. Så jeg forventer ingen stor bevertning utover kaffe eller vann der jeg deltar. Når du har vært med på noen produksjoner lærer du deg å ta ansvaret selv, og hvis det viser seg å være bevertning blir det som en bonus.

Hvor lang arbeidsdag har statisten?

Som statist er det nesten umulig å forutsi arbeidsdagen, både når det gjelder innhold og varighet. Alle på settet jobber for det samme målet, nemlig å få til de opptakene som skal skytes den dagen du er der, men dessverre tar det noen ganger litt lengre tid enn tenkt.

Når du tar et oppdrag får du vanligvis oppgitt omtrentlig opptakstid. Kanskje får du beskjed om å holde av hele dagen, eller f.eks. fra kl 09:00 til kl 17:00. Så sent som dagen før opptak kan det komme en mer eksakt tid, men normalt ligger denne innenfor den tidsrammen du fikk første gang. Oppmøtetidpunkt endres sjelden det neste døgnet, men noen opptaksdager kan bli lengre enn estimert.

Hva er en statist?

Mange møter opp til sitt første statistoppdrag med sommerfugler i magen og kanskje også en drøm om å bli oppdaget. Og alt det er bare fint. Etter noen opptaksdager får imidlertid de fleste av oss bakkekontakt igjen. Det å være statist er ikke spesielt glamorøst, det skal godt gjøres å bruke statistoppdraget som springbrett til en skuespillerkarriere - selv om det finnes eksempler på at akkurat det har skjedd.

Statistens oppgave er ikke å bli oppdaget, snarere det motsatte. Du er først og fremst en levende rekvisitt, og ikke så mye skuespiller. En sjelden gang kan en tilfeldig statist få en replikk, eller det skal reageres på noe som skjer, og da kan den ambisiøse statisten i alle fall høste nyttige erfaringer.

Men for det meste handler det om å fylle et tomrom eller å bidra til en troverdig bevegelse i bildet, men helst uten å ta oppmerksomhet fra hovedmotivet. Statistene bidrar med det hverdagslige og naturlige og er dermed veldig viktige for produksjonen, samtidig som vi helst ikke skal legges merke til.

Mye av det som skjer på selve opptaksdagen er planlagt på forhånd. Regissør og innspillingsleder har klare tanker om kameravinkler og visuelle grep, alt ut i fra den scenen som skal skytes. Skuespillerne har pugget replikker. Ansvarlige for lys og lyd har vanligvis også en idé om hva som skal skje, de må jo ha klargjort det utstyret som skal brukes. Rekvisitøren vet hvilken type rekvisitter som kan passe - type potteplanter, fruktfat og papirbunker. Statisteriet er trommet sammen ut i fra et skissert behov, opptaket krever kanskje statister i spesifikke aldre og antrekk for at scenen skal få et troverdig bakteppe.

Alle elementene blir litt som fargene i et malerskrin - regissøren eller innspillingslederen skaper bilder og bruker de fargene og effektene som passer.

Men så snart opptaksdagen er i gang, og innspillingsleder ser hvordan den opprinnelige planen funker, blir det nesten alltid justeringer. Ofte er endringene små, men noen ganger prøves flere løsninger og avgjørelser tas kanskje først ved klippebordet. Uforutsette ting som dagslyset kan gjøre det nødvendig med endringer. En logisk brist som oppdages på settet kan kreve at scenen skrives bittelitt om. Alt dette er en prosess som ikke kan bestemmes før opptaksdagen. Derfor må alle involverte være forberedt på justeringer, alt etter hvilken retning opptaket tar. Statistene som opprinnelig var tenkt som en samlet gruppe blir kanskje delt i tre grupperinger. Den ene statisten som ble filmet da han gikk mot høyre kan ikke bli med på flere opptak til den scenen fordi han kan ikke gå til høyre en gang til. Hvis kameravinkel blir endret, er det kanskje bare halvparten av statistene som blir synlige i bildet.

Dermed er det ikke sikkert at alle statistene blir brukt like mye. Som statist er du som nevnt en rekvisitt, men selv om du ikke synes på opptaket, bidrar du til energien i rommet. Du er viktig for at de andre - også skuespillerne, skal få rett energi.

Det er nærmest utenkelig å produsere en film uten statister. Vi er viktige for at hele det store maskineriet skal fungere. For å si det litt flåsete - statistene er en av de viktigste fargene i regissørens malerskrin.

Snømannen trenger statister 30. mars

Omtrent 1700 statister medvirker i den mye omtalte spillefilmen «Snømannen». Innspillingen har foregått i Oslo, Bergen og Rjukan - og nå er crewet tilbake i Oslo igjen. Det går mot slutten av opptakene, og hvis du ennå ikke har registrert deg for å være statist så haster det.

Her kan du registrere deg:
https://form.jotformeu.com/snomannen/statistregistrering

Opptakene pågår ut mars, og det er sikkert begrenset med muligheter framover for nye statister, men onsdag 30. mars kan det igjen være en mulighet! Da skal det spilles inn en scene fra en konsertsal hvor de trenger 350 statister som publikum! Opptak pågår ca kl 16:00 - 21:30 og er ikke honorert, men du får helt sikkert en artig og annerledes konsertopplevelse!

Det er lov å ta med venner, men alle som vil delta må først registrere seg og deretter melde seg interessert for denne spesifikke dagen, til casting [a] snomannen.no.

Hvor mye tjener du som statist?

Det skal godt gjøres å leve av å være statist, men hvis du er heldig med å finne de best betalte oppdragene, kan det faktisk bli en ganske grei ekstrainntekt.

Oppdrag lønnes fra ingenting til flere tusen. De aller fleste produksjonene følger faste satser, som er beskjedne og har stått stille i mange år. Typisk dagshonorar for spillefilm og TV-serie er kr 500 (NRK har nå oppjustert). For reklamefilm er det vanlige dagshonoraret kr 1000 for statist.

Utenom standardoppdragene finnes det også oppdrag med replikker eller med litt større betydning for produksjonen, og disse lønnes tilsvarende bedre. Særlig innen reklame kan du finne honorarer på flere tusen, men disse appellerer også til skuespillere og dermed blir konkurransen gjerne tøff for en middels erfaren statist.

Den gode nyheten er at en del oppdrag ikke tar full dag. Noen ganger er det avtalt på forhånd at de trenger deg f.eks. i fire timer, men også når det er avtalt full dag kan det skje at alle opptak er i boks tidligere enn antatt, eller at noe er endret sånn at du kan dra hjem tidligere. I så fall beholder du dagshonoraret.

Noen ganger serveres det varm lunsj, eller bevertning i løpet av dagen som er så bra at dagshonoraret kjennes helt greit. Eller kanskje tagningen var ekstra underholdende eller du får oppleve et spesielt sted som gjør at du får følelsen av å få litt mer enn selve honoraret. Man kan imidlertid ikke betale husleien med den ekstra opplevelsen...

Husk også at du kan tjene inntil kr 1000 skattefritt fra hver produsent (arbeidsgiver) årlig. Hvis du skatter 35% tilsvarer kr 500 en skattbar inntekt på kr 770.  Det blir altså litt romsligere hvis du unngår skatt. Skal du aktivt lete etter oppdrag gjennom et helt inntektsår, vil du imidlertid fort ende opp med å ha flere oppdrag hos samme produsent, og så snart du bryter grensen på 1000 må du skatte også for de første 1000.

Verken skattefritak, bevertning eller en underholdende dag er legitime grunner til å beholde de beskjedne honorsatsene. Flere grupperinger har i noen år jobbet for å løfte dagshonoraret og for å bidra til at bransjen faktisk finner det nødvendig å heve satsene, bør du ikke akseptere mindre enn 500,- for halv dag (inntil 4 timer) og 1.000 for full dag. Gjør gjerne et unntak for ideelle organisasjoner og studentproduksjoner.

Ikke se i kamera!

Det er jo ganske opplagt - som statist må du for all del ikke se inn i kamera. Hvis seeren møter direkte øyekontakt brytes «veggen», og alt blir feil. Et eneste sekunds blikkontakt er nok til å bli oppfattet av seeren.

Selv om dette er en selvfølge, hender det at noen ser i kamera - og det trenger ikke bare å være de minst erfarne statistene. Skuespillere kan også gjøre denne feilen.

Noen ganger er det vanskelig å unngå, fordi du skal se mot kamera uten å se kamera. Da er det fort gjort at kamera suger blikket ditt til seg et lite øyeblikk, uansett hvor godt du vet at det ikke må skje. Det blir nesten litt magnetisk. Det kan også være at du skal bevege deg mye og mister litt følelsen for hvor kamera står. Kanskje får ikke statistene like god beskjed om hvor mange kameraer som er i bruk, og hvor de er. Ofte er jo også kameraene i bevegelse. Dessuten brukes det både store og små kameraer.

Vanligvis går det helt greit etter et par prøver, og da gjelder det å lære seg hvor kameraene befinner seg. Når du vet om kamera er høyt eller lavt etc, kan du kanskje tilpasse deg litt. Er kamera lavt kan det være greit å legge blikket litt høyere, og motsatt. Finn deg gjerne punkter i rommet som du kan se etter under opptak, det kan være en gjenstand, en person eller en søyle etc. Når du har bestemt deg for et punkt unngår du at blikket ditt flakker for å unngå kamera.

Uansett hvordan du løser en krevende tagning, får du beskjed hvis du f.eks. ser i feil retning. Og forresten, i de aller fleste tagningene er ikke det med kamerakontakt noe problem i det hele tatt.

Mine erfaringer

Jeg har omtrent 50-70 dager på filmsett eller scene per år. Når jeg sammenligner med de ti oppdragene jeg hadde på 90-tallet, ser jeg at det har skjedd store endringer innen bransjen på alle disse årene!

Det er for det første langt flere produksjoner nå. Det skyldes nok flere forhold, som f.eks. at digitale opptak er rimeligere enn å bruke ordentlig film. Men kanalene er også blitt flere - i dag produserer mange TV-kanaler sitt eget stoff, som TV-serier. Flere aviser har utviklet seg til å bli mediehus og produserer serier for internett. Og så produseres det vel mer levende reklame nå enn noen gang tidligere.

Det er også blitt mye lettere for statister å finne oppdrag. På nittitallet måtte du være registrert i et castingbyrå som kanskje kontaktet deg én gang i året. Nå finnes det nettportaler hvor det etterlyses statister nesten daglig, i tillegg til at du lett kan følge både castingbyråene og flere produksjoner på bl.a. Facebook, hvor de utlyser oppdrag.

Større aktivitet gjør det også enklere å finne utfordrende oppgaver. Det er riktignok mange flere statister som sloss om oppdragene, men den som har ambisjoner og initiativ vil nok lettere kunne jobbe seg fram i dag.

Selv har jeg hatt mange ulike oppdrag, både med flotte kostymer og egne klær, men stort sett uten replikker. Jeg har erfart å få skryt av innspillingsleder eller å få nye tilbud fra statistansvarlig (som jo også er en form for aksept), men jeg har også hatt mine blundere hvor jeg f.eks. har krasjet med kamera eller gjort andre pinlige feil. Det er love å gjøre noen feil - det lærer jo statisten litt av...

Kommunikasjonsflyten kan variere ganske mye fra produksjon til produksjon. Det mest slitsomme er kanskje hvis innspillingsleder ikke er konsekvent med hvilke instrukser som gis - f.eks. ved å si «Værsågod!» på en tagning, og «Action!» på neste. Det kan også være stor forskjell på norske og internasjonale produksjoner, og jeg har ofte lurt på hvorfor ikke bransjen har en standard for «Stille!», «Værsågod!» og «Takk!».

De aller fleste statistoppdragene har vært hyggelige erfaringer. Facinasjonen av å være på et filmsett avtar naturligvis etter noen runder, men det blir aldri kjedelig å bli kjent med andre statister, crew eller skuespillere - ofte er det folk jeg ikke ville møtt hvis det ikke var for statistjobbene.

Hvilke oppdrag kan du få?

Som statist kan du medvirke i mange slags produksjoner, f.eks. spillefilmer, TV-serier, kortfilmer og reklamefilmer. Du trenger ikke å ha mye erfaring for å få enkle statistoppdrag.

For de større produksjonene er det gjerne et castingbyrå som plukker folk til de ulike rollene, dette gjelder både skuespillere og statister. For å bli valgt ut må du enten være registrert i castingbyrået fra før, eller respondere på en generell annonse.

For enkelte produksjoner kan det være vanskelig å få oppdrag fordi de trenger helt spesielle typer, og kanskje du rett og slett ikke passer. Det betyr ikke at de ikke tror du er flink, bare at stilen din ikke matcher. Som statist får du svært sjelden replikker, men skal ofte spille visse mennesketyper, som f.eks. demostrant, politiker eller kunstsamler. Da er det enklere og billigere å bruke folk som allerede passer, enn å "gjøre om på" folk som i utgangspunktet ikke passer like bra. Noen ganger ønsker de dessuten folk med en viss yrkeserfaring for å sikre at bevegelser og bruk av utstyr etc. blir korrekt.

Noen ganger trenger produksjonen en generell folkemengde, tilfeldig forbipasserene i gatebildet, eller kanskje vanlige folk i en kø eller på et busstopp. Da er det sjelden noe krav til hvilke type du er, og ofte kan du bare komme som du er. For sånne oppdrag gjelder ofte prinsippet om førstemann til mølla. Da er det viktig at du oppdager annonsen så tidlig som mulig.

For større produksjoner, som f.eks. «Snømannen», er det egen registrering av statister i forkant, og så vil castingfolkene plukke fra det registeret og presentere sine forslag for regissøren, som deretter aksepterer eller ikke. Det er en mer tungvint og tidkrevende prosess, og du må gjerne bekrefte at du har tid og lyst flere ganger underveis i prosessen, fordi de jo ikke kan foreslå en person som likevel ikke kan møte opp. Derfor er det viktig at du sjekker epost jevnlig og svarer på alle henvendelser samme dag om mulig. Noen ganger vil du få en SMS med hint om at de har sendt deg epost, men ikke alltid. Hvis du glemmer å bekrefte når de ber om det, går oppdraget raskt til andre.

Oppdrag i reklamefilm er stort sett som for annen film. Som ordinær statist er det lettest å få oppdrag som ikke krever spesielle ferdigheter eller erfaring, men med litt erfaring kan du også bli tilbudt en liten rolle eller et litt mer krevende oppdrag. Reklamefilm blir ofte castet av castingbyrå, på samme måte som spillefilmer, men for reklamefilm kan det også bli annonsert på spesielle nettsteder.

I tillegg kan du få oppdrag i kortfilmer som produseres av studenter ved f.eks. medieskoler. Da jobber du gjerne gratis, men kan få en mer krevende rolle enn du kan regne med å få i en profesjonell produksjon. Hvis du har ambisjoner kan en sånn erfaring være gull!

Det finnes med andre ord et mylder av ulike statistoppdrag. Felles for alle er at du selv må sørge for å væe registrert i ett eller flere byråer, og/eller følge med på annonsering og respondere kjapt!

Ny statistblogg

Hallo! Mitt navn er Willy - velkommen til min nye blogg!

Her vil jeg skrive litt om det å være statist. Jeg er ikke verdens mest erfarne, men har hatt oppdrag for en del film-, TV- og reklameproduksjoner. Jeg vil jobbe aktivt for å få nye oppdrag, men har ingen ambisjoner om å bli skuespiller. Det er kjekt med en litt større utfordring iblant, men statisteri er helt greit for meg :)

På bloggen vil jeg dele erfaringer og fortelle om veien videre, men også gi generelle tips til deg som har lyst til å være statist.

Bloggen vil ikke bli oppdatert hver uke, men mye av innholdet vil være relevant uansett om du leser det som ferskvare eller et år senere.

Enjoy! :)