Ikke se i kamera!

Det er jo ganske opplagt - som statist må du for all del ikke se inn i kamera. Hvis seeren møter direkte øyekontakt brytes «veggen», og alt blir feil. Et eneste sekunds blikkontakt er nok til å bli oppfattet av seeren.

Selv om dette er en selvfølge, hender det at noen ser i kamera - og det trenger ikke bare å være de minst erfarne statistene. Skuespillere kan også gjøre denne feilen.

Noen ganger er det vanskelig å unngå, fordi du skal se mot kamera uten å se kamera. Da er det fort gjort at kamera suger blikket ditt til seg et lite øyeblikk, uansett hvor godt du vet at det ikke må skje. Det blir nesten litt magnetisk. Det kan også være at du skal bevege deg mye og mister litt følelsen for hvor kamera står. Kanskje får ikke statistene like god beskjed om hvor mange kameraer som er i bruk, og hvor de er. Ofte er jo også kameraene i bevegelse. Dessuten brukes det både store og små kameraer.

Vanligvis går det helt greit etter et par prøver, og da gjelder det å lære seg hvor kameraene befinner seg. Når du vet om kamera er høyt eller lavt etc, kan du kanskje tilpasse deg litt. Er kamera lavt kan det være greit å legge blikket litt høyere, og motsatt. Finn deg gjerne punkter i rommet som du kan se etter under opptak, det kan være en gjenstand, en person eller en søyle etc. Når du har bestemt deg for et punkt unngår du at blikket ditt flakker for å unngå kamera.

Uansett hvordan du løser en krevende tagning, får du beskjed hvis du f.eks. ser i feil retning. Og forresten, i de aller fleste tagningene er ikke det med kamerakontakt noe problem i det hele tatt.